Her kommer en ny bokanbefaling. Dvs. ny er den jo ikke, all den tid det er snakk om mer enn ti år siden jeg leste boken... Men historien sitter fortsatt i meg, hvilket skulle kjennetegne god litteratur.
Les boken - og la deg begeistre og forandre!
Balansekunst av Rohinton Mistry
Den indiske forfatteren Rohinton Mistry er opprinnelig fra Mumbai, India, men har vært bosatt i Canada siden 1975. Jeg har lest begge romanene hans, den første "Den lange veien", samt "Balansekunst" som er den nyeste. I tillegg har han skrevet en novellesamling, "Tales from Firoza Bagh", som jeg altså har til gode å lese...
Balansekunst er så kompleks at det er vanskelig å yte den rettferdighet i en slik amatøranmeldelse, men jeg skal forsøke.
Handlingen er lagt til en navnløs indisk kystby, året er 1975 og det er unntakstilstand i landet. Fire ulike mennesker fra ulike samfunnslag møtes mer eller mindre tilfeldig og stuer seg sammen i en og samme leilighet for å tjene til livets opphold.
De er: Dina Dalal, syersken som eier leiligheten, studenten Maneck Kohlah fra fjellene nær grensen til Pakistan, samt de to skredderne Ishvar Darji og tenåringsnevøen hans, Omprakash, som begge har flyktet fra vold i deres egen landsby. Vi følger disse fires skjebne gjennom flere år. Personer, miljø og livshistorier er skildret så levende at man har følelsen av å oppleve det hele sammen med dem.
Historien er nærmest brutal, men likevel vakker, fylt av visdom og latter. For å låne et sitat fra anmeldelsen i The Guardian: "Et opplysende og elegant mesterverk. Som all stor litteratur er den med på å forandre vår oppfatning av tilværelsen."
Den indiske forfatteren Rohinton Mistry er opprinnelig fra Mumbai, India, men har vært bosatt i Canada siden 1975. Jeg har lest begge romanene hans, den første "Den lange veien", samt "Balansekunst" som er den nyeste. I tillegg har han skrevet en novellesamling, "Tales from Firoza Bagh", som jeg altså har til gode å lese...
Balansekunst er så kompleks at det er vanskelig å yte den rettferdighet i en slik amatøranmeldelse, men jeg skal forsøke.
Handlingen er lagt til en navnløs indisk kystby, året er 1975 og det er unntakstilstand i landet. Fire ulike mennesker fra ulike samfunnslag møtes mer eller mindre tilfeldig og stuer seg sammen i en og samme leilighet for å tjene til livets opphold.
De er: Dina Dalal, syersken som eier leiligheten, studenten Maneck Kohlah fra fjellene nær grensen til Pakistan, samt de to skredderne Ishvar Darji og tenåringsnevøen hans, Omprakash, som begge har flyktet fra vold i deres egen landsby. Vi følger disse fires skjebne gjennom flere år. Personer, miljø og livshistorier er skildret så levende at man har følelsen av å oppleve det hele sammen med dem.
Historien er nærmest brutal, men likevel vakker, fylt av visdom og latter. For å låne et sitat fra anmeldelsen i The Guardian: "Et opplysende og elegant mesterverk. Som all stor litteratur er den med på å forandre vår oppfatning av tilværelsen."
