I disse dager har vi nok en gang Musikkfest her i byen – ei hel
uke strukket i begge ender. Denne gangen får jeg med meg kun et lite knippe av
alle konsertene. De to siste dagene har jeg fått vært på torget i byen i
selskap med blant annet byens barnehager og lunsjende barn og venninner. To nordnorske
nye bandnavn for meg, Dinosaus og BonBon, har åpnet de musikalske dørene inn
til en ny, spennende og ukjent verden for mitt vedkommende. Favorittene så
langt har imidlertid vært de to konsertene spilt på det splitter nye orgelet i
byens katedral, Bodø domkirke.
For et par år siden kom jeg over et tidsskrift med en
interessant artikkel kalt ”Kultur på resept”. Den inspirerte meg til å
filosofere litt omkring dette konseptet. For trofaste lesere blir dette mer
eller mindre reprise, men en god ting kan jo som kjent ikke gjentas for ofte. Så
jeg lar det stå til.
I Finland forsker man på kulturopplevelser som medisin anvendt
som alternativ til tradisjonelle kjemikalier. Skandinavisk forskning har vist
at mennesker som deltar aktivt i kulturlivet har gjennomsnittlig 2-3 år lenger
levetid enn mennesker som ikke deltar på denne arenaen. Best ut kommer utøvende
kulturpersoner. Imidlertid er det hevet over enhver tvil at det er en
sammenheng mellom grad av aktiv deltakelse i kulturlivet og hvor god menneskers
fysiske og psykiske helse er. I vårt østlige naboland er kultur på resept satt
i system og utprøvd med hell, især på pasienter med psykiske vansker og/eller
smerter i muskler og skjelett. En lege hevder at kulturopplevelsene virker som
smertestillende behandling idet pasienten glemmer smertene for en stund.
Jeg er ikke overrasket. Selv er jeg overbevist om at hadde
det ikke vært for min kulturelle interesse og deltakelse på kulturelle arenaer,
ville jeg neppe vært der jeg er i dag etter å ha blitt mobbet ut av arbeidslivet.
Selvsagt er det ikke den eneste friskfaktoren, der er mange faktorer som jeg
sikkert kommer inn på ved senere anledninger.
La meg filosofere litt omkring kulturopplevelser som
smertebehandling både mot psykisk og fysisk smerte. Tradisjonell medisin
sverger til medikamentell behandling, forståelig nok ettersom all empiri
omkring medikamentell behandling viser at det virker etter hensikten.
Medikamenter har imidlertid ofte bivirkninger i negativ favør.
Kulturopplevelser virker muligens bare en kort stund, noe for så vidt medikamenter
også gjør. Men bivirkningene av kulturdeltakelse er utelukkende av positiv art.
Gleden over musikalske opplevelser varer lenger enn selve konserten. Fellesskapsfølelsen
er en annen positiv bivirkning som ikke kan oppnås på annet vis enn ved å delta
i en større kulturell sammenheng.
Korsang, orkesterspill eller konsert-tilhører, alt tjener til pasientens
fordel. Møtet med andre mennesker kan skape nye positive ringvirkninger ut over
selve kulturdeltakelsen. Reseptbelagt kultur kan sies å være en kostbar medisin
dersom pasienter skal kjøpes inn på større konsertarrangementer. Men kanskje er
det på sikt en rimelig investering tatt i betraktning alle de positive
ringvirkningene medisinen forårsaker? Som
aktiv utøver eller deltaker i for eksempel lokale kor, orkester eller
amatørteater og kunstforening kommer man imidlertid temmelig rimelig ut
sammenliknet med kostnadene ved medikamentell behandling.
Jeg syns dette er en spennende alternativ tankegang, selv om
slik behandling ikke vil passe for alle pasienter. At medisinsk vitenskap i det
hele tatt tenker tanken og bedriver empirisk forskning på feltet, er imidlertid
et steg i riktig retning. Om man hadde vært i posisjon til det, ville det vært
svært interessant å forske på emnet selv. For eksempel ved anvendelse av Poppers
metode – forsøk på falsifisering av hypotesen om at kulturresept gjør frisk.
Inntil det dukker opp midler og anledning til å sette igang noen form for
seriøs forskning på emnet, bedriver jeg entusiastisk empirisk eksperimentering
på meg selv. Heldigvis er vi aldri short of supply på den slags medisin her
omkring.
Medisinering skal imidlertid aldri overdrives. Ikke at jeg er
i stand til å se at denne formen for medisin gir noen negative bivirkninger,
snarere tvert imot. Dvs. annet enn slunken lommebok og øresus dersom
kulturopplevelsen består av konserter med høyt volum… Hvorom allting er;
overdoser må unngås. Det er det jeg trøster meg med når jeg må prioritere
familie og andre sysler enn å shoppe konsertopplevelsene byen vår byr på både i
disse dager og dagene ellers i året. Heldigvis har jeg enda en godbit av en
medisinpille i vente i kveld. Klokkespill fra domkirketårnet, KORK og
solistkoret. Friskfaktoren er med andre ord høy her nord…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar