Fredstanker, fremtid og håp...

Jeg holder på å lage min egen glassengel.

Ting kan gå i knas. Ofte kan de repareres. Ting kan gå i stykker i livene våre også. Selv de kan limes sammen igjen. Glassbitene kan settes sammen på nytt. Knuste biter av glass kan bli noe nytt og mer verdifullt. Biter av knuste drømmer og håp kan settes sammen og skape noe nytt. Noe varig og verdifullt.

Alle kan vi komme til å oppleve tap en eller flere ganger i livet. Vi kan selv komme til å forårsake tap og sorg hos andre. Slik er livet. Slik er menneskets natur.

Ordene dine slo hull på det skjøre skallet. Splintret glasset. Åpnet det sorte hullet. Som sluker alt som omgir meg. Som slukker lyset. Lik et slør og bare for en stund. Jeg oppdager at sløret kan lettes på. Slippe lyset inn igjen. Jeg kan løfte bort sløret. Svøpe det omkring meg som en lunende kappe når det blir kaldt.

Jeg holder på å bygge min egen glassengel.

Se, jeg skaper allerede noe nytt. Merker dere det ikke? sier profeten Jesaja.
I byen min hadde Kirkens bymisjon en ad hoc englebutikk like før jul. Jeg har vært der. Vandret langs hyllemeter med glassengler. Vandringen åpnet døren til minnene fra et besøk hos glassblåseren i San Murano i Venezia. Magiske minutter i det en glødende masse ble tryllet om til en hest.

Profeten Jeremia i Bibelen sier at vi er som leire i pottemakerens hånd. På samme måte tror jeg de knuste bitene av livene våre er som glødende emne for glassblåseren.

Jeg holder på å lage min egen glassengel.
Jeg kjøpte en vakker liten glassengel hos glassblåseren i Murano. Hvor mange ganger glasset i denne engelen har vært smeltet om, vet jeg ikke. Kan hende har glassblåseren formet dusinvis av akkurat denne engelen før han ble fornøyd med resultatet. Liv skal leves. Ting som går i stykker gjør jo det nettopp fordi de er i aktiv bruk. En glassengel inni en monter er helt trygg. Et liv levd innefor husets fire vegger, behørig innenfor komfortsonen, er trygt og sikkert med tanke på knuselighet. Livet utenfor komfortsonen er risky business. Et sjansespill, ja vel, men det er levd liv.

Ting går i stykker. De knuste bitene settes stadig sammen på nye måter. Noen ganger smeltes de om i glassblåserens verksted. Det er en spennende prosess å få være med på. Se, jeg skaper noe nytt, sier Herren. Vi skal ikke være så redd for nyskaping. Når noe nytt skapes, betyr det liv og utfoldelse.

For nokså nøyaktig to måneder siden åpnet jeg julegaver. I en av dem fant jeg ikke mindre enn to glassengler. Er det noe som gleder meg, er det engler. Glassengler har jeg alltid rom for. En engel bærer fredsbud. En hærskare av engler bærer gledesbud og minner meg om hele julens evangelium og bibelens historie i seg selv. Engler har en sentral plass i Bibelen og i vår tro. Englene som har fått plass hos meg, blir påminnelser om guddommelige hendelser. Om en Gud som er nær og som ser. En Gud som handler her og nå.

Ting kan gå i stykker i livene våre. En konflikt kan ødelegge en god og nær relasjon. Konflikter på arbeidsplassen kan ødelegge arbeidsgleden og i verste fall ødelegge arbeidsevnen for en eller flere av arbeidstakerne. Et hjem kan oppløses som følge av rus eller andre vansker.
Noen ganger er det ingen vei tilbake. Ting er for alltid ødelagt. Andre ganger kan det ødelagte repareres og gjenskapes. Tilgivelse kan skape forsoning og gjenopprette relasjoner eller et godt arbeidsmiljø. Uansett kan skårene plukkes opp med nennsom hånd og settes sammen til noe nytt.

Jeg holder på å forme min egen glassengel.

Ja, jeg bygger min egen glassengel av bitene jeg fant da katastrofen inntraff og byggverket raste sammen. Jeg brakte med meg alle skårene i kofferten. Til glassblåseren på San Murano. Han åpnet døren til sitt verksted. Inviterte meg over terskelen. Inn dit hvor heten slo imot meg. Hvor luften dirret av varme. Jeg åpnet kofferten og tok frem skårene av glass. Holdt dem i hendene. Bød dem frem for mesteren. Han er ikke mesteren for ingenting. Han tok varsomt imot ett og ett glasskår. Snudde og vendte på dem. Førte dem inn i ovnen og formet et emne. Engelen av glass tok form i løpet av minutter. Et underverk av Mesterens hånd.

2013 © Toril Karin Solheim