Topptur, topp tur – eller kanskje både og..?

 

Siste søndagen i august våknet vi nemlig til strålende sol fra nesten skyfri himmel – og temperaturer i nyte-kaffen-på-terrassen – sjiktet allerede klokken ni. Kvelden før hadde jeg bestemt meg for å starte søndagen med tur. Tilfeldigvis våknet prinsessene såpass tidlig at de kunne inviteres med på turen. De takket faktisk ja – den ene noe mer motvillig enn den andre. tror kanskje tursjokolade var løsenordet…

Det er ikke nødvendigvis de lengste turene som blir de beste. En topptur betyr ikke nødvendigvis en topp tur. I går morges forsertes riktignok et par små sukkertopper, men som en etter hvert nokså erfaren toppturgjenger nøler jeg veldig med å definere det som topper i samme klasse som for eksempel Steigtind som vi for øvrig kunne beskue på vår vandring. Ikke desto mindre ble det en topp tur. Trivelig turfølge, upåklagelig tempo, turbok til å signere og ikke minst deilig tursjokolade.

Når regnet i skrivende stund trommer mot tak og pisker mot vinduer, er jeg glad for morgenturen med prinsessene. Og ikke minst den lille toppturen som avsluttet kvelden. Magisk lys, vindstille og en skikkelig topp kvalifiserer til et både og. Topp topptur.