Nye sandaler og et lass med fisk…

Sandaler og et lass med fisk høres ikke ut som noen åpenbar kombinasjon, ihvertfall ikke i Nord-Norge. Fellesnevneren her er imidlertid hverdagsvelsignelser. Vi må lære oss å telle velsignelsene, sier vi. Noen ganger kommer de i forkledning, men de er der.

Gud gav Israelsfolket manna som mat da de vandret i ørkenen i 40 år. Mange mener nok at Gud burde ordne opp med sultkatastrofen i verden på mirakuløst vis også i dag. Men vi som er skapt i hans bilde har fått i oppdrag å være hans hender og føtter, lys og salt på jorden. Kan hende er det nettopp det som er Guds mirakel, når vi innser dette faktum og handler ut fra det. 

Rapporter fra den forfulgte kirke rundt om i verden forteller om plutselige benådninger og fanger som blir oppmuntret og styrket midt i vanskelighetene fordi de vet at noen ber for dem. Appeller til myndighetene i land der kristne forfølges, kan føre til bedre soninsgsforhold eller løslatelser. Religiøse minoriteter i bl.a. Egypt lever under svært vanskelige forhold. Denne videoen forteller historien om lille Simone i Kairo som opplever et hverdagsmirakel når hun får nye sandaler.

Mange klager over at Gud ikke svarer. Men hvordan kan vi si at Gud ikke svarer oss dersom vi ikke har tatt oss tid til å høre hva Han svarer? Når du spør noen om hjelp, er det ikke da av essensiell betydning å vente på svaret?  Her kan du lese om barna i Bjørketun barnehages umiddelbare svar på nødropet fra barna i søppelbyen i Kairo. For meg blir det som å se Guds bønnesvar og kjærlighet i praksis.

Selv syns jeg stadig at jeg opplever slike mirakler. Denne uka fikk vi for eksempel en uventet gave fra den perifere storfamilien i form av 25 kg fiskefilet. Etter en lang periode med knapphet i økonomiske ressurser som følge av sykdom og vansker i arbeidslivet, var dette som manna fra himmelen. I denne tiden har jeg på nytt lært å telle mine daglige velsignelser. For velsignelsene finnes om vi ser etter dem. Mirakler som dette skjer. Og jeg tror de skjer når vi lytter til hjertet. Når vi har kjærlighet. Som Paulus skriver i sitt brev til Korinterne, kap 13:

Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
 ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
 men ikke har kjærlighet,
 da gagner det meg intet.

Når du tar bort hvert tyngende åk,

Når du holder opp

Med å peke fingrer

Og tale ondskapsfullt om andre,

Når du deler ditt brød

Med den som sulter,

Og metter den som lider nød,

Da skal lyset renne for deg i mørket.

Nylig kom jeg over en video delt på sosiale medier om ei iransk dame som gjorde alt hun maktet for å være en god muslim. Da hun så at hun kom til kort tross de harde anstrengelsene, ga hun opp og bestemte seg for å ta livet sitt. Tilfeldigheter gjorde at hun kom i kontakt med en kristen pastor som utfordret henne til å be til Jesus om hjelp. En bønn om hjelp hun opplevde at Allah ikke besvarte. Det førte til en mirakuløs forandring i livet hennes. Hva som skjedde, kan du se på videoen her. 

Gud er. Han lytter. Han svarer. Gjennom oss. Slik er den fasten Han vil ha.

Apati - eller empati?

Det ondes problem er velkjent. Hvordan kan Gud finnes når det er så mye urettferdighet og ondskap i verden? Jeg har ikke svaret. OmGud.net har et gratis kurs som kan hjelpe oss i refleksjonene omkring dette. Her deler jeg noen refleksjoner, samt en video med en sterk historie.

Jeg tror at Gud har skapt mennesket i sitt bilde. Når Han ikke selv er fysisk til stede på jorden, er det vår oppgave å være Hans hender og føtter og vise at kjærligheten fortsatt finnes i verden. Vår oppgave er å bidra til at godene i verden fordeles rettferdig. At onde handlinger straffes og offer for vold og overgrep tas vare på. Et stort ansvar og en enorm oppgave.

Nå nylig oppdaget jeg at Open Doors International har ei liste med navn på over to hundre trosfanger verden over, deriblant en majoritet fra Kina og land i Midt-Østen. Listen er langt fra fullstendig, men viser oss mest sannsynlig toppen av et isfjell. Den synliggjør hva det kan koste å tro i land hvor religionsfrihet er fremmedord. 

Den delte informasjonen om fangene er skremmende. Mange av dem har livstidsdommer og har sonet i mer enn ti år. Soningsforholdene i fengslene er hinsides vår fantasi. Mat, rent drikkevann og medisiner er ofte mangelvare. I mange tilfeller må familien til den fengslede sørge for slike nødvendigheter. Utfordrende på mange måter fordi de kanskje er bosatt milevis unna fengslet og har begrensede midler både til mat og reise, ettersom det i 90 % av tilfellene er familiefaren og forsørgeren som sitter fengslet. 

Selv om fangelisten ikke inneholder navn på personer fra Nord-Korea, betyr det ikke at de ikke finnes. Kristendom er strengt forbudt i dette landet. Selv det å be, synge en kristen sang eller eie en bibel er straffbart. Likevel trosser nordkoreanerne forbudet og lever hemmelig som kristne, ja, lever hemmelig som mennesker med fri tanke. Men det skal veldig lite til for å bli oppdaget av en av regimets mange spioner. Svært mange nordkoreanere er derfor dømt til døden, eventuelt til arbeidsleir eller fengsel for å ha vært i besittelse av en bibel eller salmebok eller holdt bønnemøte i sitt hjem. Et samfunn det er nesten umulig å forestille seg for oss som lever i et godt samfunn med tros – og ytringsfrihet.

Ta deg tid til å høre unge Nord-Koreanske Kiong Doo-Thon sin sterke historie.

Jeg tror at Guds hjerte roper ut til de fortapte i Nord-Korea. Ydmykt ber jeg dere, mine brødre og søstre, om å ha det samme hjerte som Gud. Vær så snill å be om at det samme lyset av Guds kjærlighet og nåde som nådde min far, min mor og til slutt meg, må nå ut til folket i Nord-Korea.

Apostelen Paulus skriver i sitt brev til Hebreerne: Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem. Og tenk på dem som blir pint og plaget; dere har jo selv et legeme. Hebr 13,3

 

Hva kan vel jeg gjøre, er det lett å tenke. Omfanget av denne ondskapen satt i system er så stort og overveldende – og for vår del så langt unna vårt rettferdige samfunn – at det er vanskelig å se hvor man kan begynne. Jesus sa likefullt: Det du har gjort mot en av mine minste, det har du gjort mot meg. å late som om forfølgelse ikke skjer og la være å bry seg om de som lider, er like galt som å stjele eller lyve.

Kiong Doo-Thons inderlige bønn til oss bekrefter dette enkle oppdraget – Vi kan folde hendene og be.

Ved å be for Nord-Korea, ber du samtidig for de som er i fangenskap for sin tros skyld.

I dag kom jeg også over en annen video hvor en ung dame som mirakuløst har greid å flykte fra Nord-Korea forteller en liknende historie som KiongDoo-Thon. Hun kommer også med oppfordring til konkret handling for å hjelpe det undertrykte Nord-koreanske folket. Se gjerne denne videoen her.

Dersom du har lyst til å bidra, er det mange muligheter. For eksempel å gjøre det jeg gjør i denne bloggposten. Fortell verden om tros – og samvittighetsfangene. La det ikke forbli en godt bevart hemmelighet som diktatorer (enten de har kommunistisk, fascistisk eller islamsk motivasjon) sitter på.  

De forfulgte står ofte hjelpeløse og trenger hjelp for å hevde sin rett overfor myndighetene. Gjennom Stefanusalliansen kan du bli Appellvenn. En appellvenn bidrar konkret til å hevde trosfanger eller forfulgtes rett ved å signere og sende en formell appell til landets myndigheter. Se hvordan appelltjenesten fungerer.

Gud kan vise sin godhet gjennom deg og meg. La oss ikke hindre ham.

Himlane kan ikkje romme …

 

... Deg i ditt heilage skrud...

Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer,
månen og stjernene som du har satt der,
hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,

et menneskebarn, siden du tar deg av det?

Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn
er over hele jorden!

Salme 8,4-5 og 10

Et stykke inn i fastetiden, midt i alt det vonde og triste som omgir oss, vil jeg fokusere på det umåtelig vakre i skaperverket. Jeg går ofte på tur i naturen med kamera over skulderen. Gjennom linsa prøver jeg å fange noen av disse gylne øyeblikkene som Skaperen gir meg mulighet til å nyte. Noen ganger lykkes jeg. Andre ganger må jeg bare glede meg over at jeg fikk være i dette øyeblikket omgitt av lys og farger og vakre former. Selv på grå dager og forfrosne vinterdager er det mulig å få øye på Guds skaperhender, verket av hans fingre.

Tenk bare på at hvert snøfnugg har en unik form og skapes i nuet. Like unikt er hvert eneste menneske skapt fra Guds hånd. Det har fascinert meg når jeg har tatt meg tid til å se på menneskene rundt meg, når jeg har vært på reise i andre land. Kanskje må jeg lage en egen bloggpost til ære for menneskene som alle er skapt i Guds bilde..? Men i dag er det naturen og fremfor alt lyset jeg fokuserer på. 

 

Til slutt deler jeg noen vers av en av mine yndlingssalmer: 

Himlane kan ikkje romme deg i ditt heilage skrud.

Men vi ber deg å komme inn i ditt hus, vår Gud.

Klodane kan ikkje bere deg når du trør dine steg.

Men vi ber deg å vere med oss når fram vi dreg.

Evige Far, som tronar over all himmel og jord:

Ver du i ord og tonar her i ditt land i nord!

Nos 288