Askeonsdag - hva slags faste vil du ha..?

Søndag feiret vi fastelavn med kremfylte boller, men manglet bjørkeris pyntet med kreppapir i glade farger. Askeonsdag innledes en førti dager lang faste. Selv om jeg – og kanskje flere i vårt velstandssamfunn – hadde tålt en streng praktisering av fasten, er det likevel ikke det jeg vil oppfordre til. 

I dag vil jeg starte en slags fastekalender. En nedtelling mot påske. Mellom fastelavnssøndag og påskedag er det syv uker. Kirkens Nødhjelp har så lenge jeg kan huske hatt fasteaksjon med fokus på innsamling av midler til ett bestemt prosjekt. Som barn husker jeg vi fikk utdelt lilla fastebøsser i papp på søndagsskolen. Bøssen sto på kjøkkenbordet hjemme, og hver dag ble det lagt noen kroner oppi den. På palmesøndag tok vi den med til kirka. Noe av det gjeveste for oss unger, var å få noen penger i hånda og gå runden rundt alteret under ofringen. Palmesøndag kunne vi legge den klirrende fastebøssa på alteret. Nå har jeg selv barn, men det er lenge siden søndagsskole var aktuelt for dem. Isteden har jeg konfirmant. Og konfirmantene deltar på fasteaksjonen til Kirkens nødhjelp og går med store plastbøsser til alle husstander i nærmiljøet. Kirkens nødhjelp har skjønt hva fasten egentlig handler om, og jeg er så glad for at de ikke gir opp med å få våre øyne opp for det samme. 

Inspirert av Kirkens Nødhjelps fasteaksjon lager jeg min egen lille tekstkalender med fokus på faste slik Gud selv i Jesaja 58 uttrykker at han ønsker den skal praktiseres.

Nei, slik er fasten som jeg vil ha:

At du løslater dem som med urett er lenket,

Sprenger båndene i åket

Og setter de undertrykte fri,

Ja, bryter hvert åk i stykker,

At du deler ditt brød med dem som sulter,

Og lar hjemløse stakkarer komme i hus,

At du sørger for klær når du ser en naken

Og ikke svikter dine egne.

Alt dette ser vi daglig, om ikke rett utenfor døra, så via TV og aviser. Nøden og urettferdigheten omkring oss og i verden er stor. Vi kan bli overmannet og paralysert. Organisasjoner som Stefanusalliansen, Amnesty og Opendoors arbeider med å avdekke diskriminering og urettmessige dommer på grunn av religion og etnisitet. Ett av våpnene i denne kampen for å få løslatt dem som er lenket med urett og sette undertrykte fri, er underskriftskampanjer mot regimer, opprop og appeller for enkeltpersoner. Vi har sett at det virker.

Åpne Dører sender månedlig ut en bønneliste for forfulgte kristne ulike steder i verden. Flere organisasjoner informerer om konkrete personer og grupper det er mulig å sende en oppmuntring til i form av brev eller kort. De har også fortalt om tilbakemeldinger fra dem som har mottatt slike oppmuntringer at det har gitt dem glede og fred og pågangsmot midt i vanskelighetene.

Åpne Dørers siste blad som kom i posten i går, har en oppfølgingsartikkel om de to indiske søstrene Meena og Sunita som i fjor høst opplevde alvorlig mishandling fordi de har valgt å følge Jesus. De berget så vidt livet og har til tross for politianmeldelse av forholdet, ikke fått noen hjelp og beskyttelse fra det lokale politiet. Derfor har de flyktet fra sitt hjemsted og bor nå i skjul hos kristne ledere. Søstrene har mottatt brev med oppmuntringer fra mennesker verden over og har uttrykt sin glede og takknemlighet over disse oppmuntringene. Men situasjonen deres er fortsatt svært vanskelig...

Denne askeonsdagen vil jeg rette fokus på nettopp disse to og hvordan vi konkret kan gjøre en forskjell. I dag kan du sende en oppmuntring til Meena og Sunita. Jeg har selv nettopp skrevet en kort oppmuntring på egelsk som forteller søstrene at jeg vet om deres situasjon, tenker på dem og ber for dem. Det er også fint å kunne dele bibelvers på engelsk, og her er lenke til en søkemotor som hjelper deg med det. Les om flere det er mulig å sende en hilsen til og følg instruksjonene her.

 

Jeg ønsker deg ei god fastetid hvor du kan finne din egen måte å praktisere faste.