Om blant annet bomber og busspilegrimer...

Nok en gang har terror rammet. Nok en gang er en kristenminoritet i Egypt angrepet av muslimske terrorister.

Ord blir fattige i møte med de grusomhetene som er begått mot kristne i Egypt i løpet av det siste halvåret. Tre større og et mindre angrep spesifikt rettet mot koptiske kristne har tatt totalt 100 liv og såret omtrent like mange.

Angrepet i Manchester mandag føyer seg inn i rekken av tragiske terrorangrep. Dette og andre angrep her i Europa har fått mye medieoppmerksomhet her hjemme. Angrepet på kristne i Egypt som var spesifikt rettet mot en ensartet gruppe og som også rammet mange barn, har fått noen få sekunders oppmerksomhet i kveldsnytt fredag kveld.

Tragedier som dette skal ikke settes opp mot hverandre. For sorgen til dem som rammes er ubegripelig stor uansett. Men verden trenger å få øynene opp for de ekstremt vanskelige kårene kristne i Midt-Østen, Afrika og Asia lever under! Vi kan ikke fortsette å sitte her i vår trygghet og lukke øynene for det som skjer.

Ramadan innledes idag. En måned med faste og bønn for muslimer verden over. Historien har dessverre vist at det i forbindelse med ramadan begås anslagsvis flere terrorhandlinger og trakassering av kristne spesielt i områder hvor de er minoriteter enn ellers i året. Dette siste brutale angrepet på koptiske kristne på pilegrimsreise til et kloster i Egypt skjedde nettopp i forkant av ramadan. Daesh (ISIS) i dette området har bedt sine medlemmer og sympatisører holde seg unna kirker og kristne forsamlingssteder i tiden fremover fordi det planlegges nye angrep.

Jeg kjenner tidvis på handlingslammelse, fordi jeg ikke helt vet hva jeg kan gjøre. Tårene renner, og jeg roper min sorg og fortvilelse ut til Herren. Apostelen Paulus skrev til menigheten i Korint en oppfordring til å lide med dem som lider for sin tros skyld. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. 1Kor 12,26

I dag vil jeg kort fokusere på to muligeter til å følge denne oppfordringen.

Nattverdsmåltidet er en mulighet til å ta del i Kristi lidelser på som forener alle som tror. Den lidende kirke tar fysisk del i Kristi lidelser når de opplever forfølgelse, trakassering og vold. Når vi er forskånet fra den fysiske lidelsen har vi likevel del i den gjennom nattverden.

Bønn er en annen mulighet. Kampanjen 30 dagers bønn for verdens muslimer er den verdensvide kirkes svar på ramadan. Denne måneden ber jeg sammen med kristne verden over både for verdens muslimer – og for den lidende kirke og de forfulgte kristne i muslimske land der kristne er minoriteter. Du kan være med – last ned program her: 30 dagers bønn

Så lenge vi har frihet til å samles i kirkene og til å be, la oss følge oppfordringen til en av våre brødre i Egypt:

Be for kirken i Egypt – smerten er stor i disse dager med stadige angrep. Må Herren se i nåde til Egypt, og må Hans lys forvandle formørkede hjerter og sinn.

En endelig løsning på alle vanskeligheter..?

Det finnes ting vi klarer oss fint uten – og ting vi absolutt ikke kan leve med. Det at barn og unge utsettes for suicidal propaganda er en av dem.

Via Netflix  har mange barn og unge tilgang til filmer og serier av alle slag. Noen av dem er direkte skadelige. ”13 reasons why” er en av dem. Denne serien fremmer suicidale tanker og forherliger selvmord som løsningen på presset unge mennesker møter i livet. Seriøst, skal vi tåle og tillate at våre barn og unge påtvinges slike destruktive tanker?

Gjennom et langt liv har jeg hatt både oppturer og nedturer og vet noe om hvor vanskelig det kan være å finne fotfeste i kaoset. Heldigvis har jeg hatt gode forbilder og støttespillere i livet mitt som har hjulpet meg å fokusere på grunner til å leve fremfor å dø. Som har gitt meg konstruktive handlingsalternativer å vurdere fremfor destruktive. En overvekt av positive forbilder og stemmer i livet mitt har reddet livet mitt og bevart sinnet mitt. Slik ønsker jeg at det skal være for mine tenåringer og deres venner også.

Som frivillig telefonvakt i Kirkens SOS vet jeg en del om selvmordsforebygging og selvmordsfare. Forebygging handler blant annet om å minimere negativ påvirkning. Vi kan ikke skjerme våre barn og ungdommer fra alt som er vondt og vanskelig. Men vi kan gi dem gode alternativer til handling når de møter press og vanskeligheter. Vårt foreldreansvar og vårt ansvar som medmennesker er å sørge for å fremme det gode, fremme livsmot og livsglede. Profeten Jeremia har formidlet Guds tanker om oss mennesker slik (Jer 29,11):

For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker.

Jeg vil gi dere fremtid og håp.

Om du tror på Gud eller ikke, så tror jeg du kan si deg enig i at tanker om fremtid og håp er det vi må formidle til våre barn og unge, ikke tanker om ulykke.

En ung dame som selv sliter med psykiske vanskeligheter har laget en kampanje for å fjerne serien ”13reasons why” fra Netflix. Jeg har signert og gitt netflix kortversjonen av min argumentasjon. Jeg håper du som leser dette også vil gjøre det.

Har du behov for mer informasjon og skyts, kan jeg anbefale følgende bloggpost som ble avgjørende for meg...

Paa terskelen...

 

Det er vår. Med våren følger sikre vårtegn. Frem til for fire år siden har vi vært heldige mottakere av hestehovbuketter med hengehoder eller hodeløse stilker. I 2013 sa minsten: – Æ har slutta å plukk hestehov! - Altså, det e’ barnslig! Dessuten dræp man jo blomstern da. Æ syns heller de ska få stå i fred.

Helt uproblematisk å respektere en slik grundig refleksjon. Men innrømmer glatt at det er med et visst vemod vi innser at en epoke i livet er over. Alt har sin tid, heter det. Mentalt og emosjonelt glir vi visst over i nye epoker, litt på slep etter barna som allerede har hoppet både ett, to og tre trinn videre.

I helga har vi feiret konfirmasjon for minstejenta. Takknemligheten for at jeg fikk lov til å bli mamma i det hele tatt – og i særdeleshet for at jeg fikk bli mamma til akkurat disse tre vakre enestående gudegavene – er det som fyller hjertet. Samtidig som vi lukker døra for ett kapittel i våre liv, åpnes den til nye og uskrevne kapitler.

I takknemlighet, glede og forventning står jeg på denne dørterskelen. I håp og tro om at den vei de skal gå kommer dem i møte, at vinden alltid er dem i ryggen, at solen må skinne varmt på deres ansikt, regnet falle mykt på deres hjertes åker – og til vi møtes igjen, at Gud må bevare dem i sin håndflate.

Badeland og bønnekrukker …

Om bønn, barn og bønnebarn…

På enkelte badeland finnes en innretning med store vannbeholdere som fylles sakte og sikkert opp og til slutt renner over og kaster kaskader av vann over badegjestene. Som en parallell til dette ser noen for seg at bønnekrukkene i himmelen fylles opp av våre bønner, med englers hjelp injiseres de av Guds kraft og renner til sist over og tømmes ut over jorden. Som Guds svar på bønnene.

Våren er tradisjonelt tid for konfirmasjon. I begyynnelsen av uka deltok vi på samtalegudstjeneste med vår konfirmant. En av foreldreoppgavene var å bære frem et lys for sitt eget barn, tenne det i dåpslyset og sette det frem på alterringen som en forbønnshandling. Til tross for uroen i kirkerommet under forbønnshandlingen, liker jeg måten den ansvarliggjør meg som mor og fadder. Slik jeg var med å bære barnet mitt til dåpen, bærer jeg henne også frem for Herren i bønn.

I takknemlighet til trofaste konfirmantlærere som holder tråden og holder koken år etter år. Som gjennom prekener og undervisning ansvarliggjør foreldre og faddere som har båret barna til dåpen vel vitende om den tro og kirketilhørighet de blir døpt inn i. I takknemlighet for utfordringen som gis både konfirmanter og foreldre til deltakelse i og oppfølging av trosopplæringen.

Medio mars overvar vi konfirmantmusicalen ”La meg være…” i kirken. Underveis og i etterkant har jeg fått mange tanker omkring barn og ungdom som Guds barn.

Dagens barn og ungdom er svært opptatt av medier og de unge særlig i sosiale medier. Sosiale medier gir oppmerksomhet, krever oppmerksomhet, binder sammen eller ekskluderer – og binder opp tiden og oppmerksomheten. Et garn som fanger. Fanger oppmerksomheten, tankene, tiden. som bombarderer de unge med inntrykk, som krever at de holder seg oppdatert, krever at de oppdaterer hverandre konstant.

Og jeg undres over hvordan i all verden Gud skal kunne nå inn til disse ”marionettene”. Hvordan Guds stemme skal kunne konkurrere med alle de andre stemmene.

Jeg våger likevel å be om og tro at Gud makter å nå inn uavhengig av hvor mange andre stemmer som bombarderer dem.

Alle åndelige krefter kan ta i bruk – og tar i bruk – internett og sosiale medier. Sosiale medier er mulighetenes rom. Et rom vi kan be om at Gud inntar.

Profeten Sakarja sier (10,1): Be Herren om regn når tiden for vårregnet er inne. Det er Herren som skaper uværsskyer og gir menneskene regnskyll, så de får vekster på marken.

Tiden for vårregn er inne. Etter kalenderen er det vår. Vår betyr innspurt for konfirmantene mange steder. Selv om jeg ikke har mye greie på landbruk, vet jeg at før innhøsting må det være en vår – og vekstsesong. Slik tror jeg det forholder seg med Guds rike også. Bibelen har mange liknelser med relasjon til landbruk. Der – i den himmelske vår – og vekstsesongen tror jeg vi er nå. Derfor tror jeg vi med frimodighet kan be Herren om vårregn over tenåringene. Et vårregn som kan få de frøene som er sådd til å slå rot i hjertene deres og vokse. De som skal konfirmeres er jo alle døpt til Guds rike. Noen har sådd Guds ord i deres hjerter opp gjennom livet, og konfirmasjonstiden er ei tid både for å så nye frø og å se frøene slå rot og vokse. Bønnen gjelder likevel for alle ungdommer, både de som er konfirmert og de som senere skal bli det.

Jeg vil oppfordre til at vi i tiden fremover bidrar til å fylle himmelens bønnekrukker med bønner for barn og unge. Et løfte å ta med seg på denne veien fra profeten Jesaja (54,13):

Noen av de vakre barna jeg var heldig å få møte i Myanmar...

Alle dine barn skal bli opplært av Herren, og stor blir freden for dine sønner.

Om å finne veia...

Fra den kritthvite pagoden - The Hsinbyume Pagoda - et minnesmerke tilegnet prinsesse Hsinbyume som døde i barsel like ved dette stedet.

Broder Andreas som i sin tid grunnla Åpne Dører (Open Doors international) hadde en visjon om å bringe guds ord gjennom jernteppet. Jernteppet refererte til kommunistiske stater  i Europa kontrollert fra Sovjetunionen fra andre verdenskrig og frem til 1989. Som kjent forkaster kommunismen alt som smaker av religion. I Sovjet ble bibler konfiskert og brent, kirker ødelagt eller benyttet til alt annet enn gudshus. Broder Andreas hørte nødropet fra kristne som ble offer for denne behandlingen. Jeg skal på ingen måte forsøke å gå noen i næringen med å fortelle hele den spennende historien om hvordan han lyktes med å bringe Guds ord gjennom jernteppet. Det er likevel et uomtvistelig faktum at selv ikke det kunne hindre Gud i å nå menneskenes hjerter. 

  

Bambusteppe i landsby ved Sagaing.

Asia har sitt bambusteppe som parallell betegnelse på Kina med sine allierte på den ene siden og ikke-kommunistiske asiatiske stater på den andre siden. Myanmar var ett av disse. Dørene har vært stengt for alt tankegods utenfra. Inntil nylig. Selv om demokratiseringen tar tid og myndighetene insisterer på buddhismen som statsreligion, er dørene satt på gløtt for den frie tanken. Noe djerve og årvåkne kristne benytter seg av. 

Skole i buddhistkloster ved Amarapura.

To av dem er et pastorpar i Myanmar. Foruten å holde syv gudstjenester i kirken hver eneste søndag, driver de et omfattende sosialt arbeid. Hennes navn er Charity, og sjelden har vel et navn passet bedre. En pastorfrues ide om å dele ut julegaver til barn fra familier med trange kår er historien om hvordan et hundretalls gaver i løpet av få år er blitt til mange tusen. Julegaven inneholder mat for både kropp og sjel. Det er historien om hvordan ett menneskes visjon og tro fører til underfulle gaver fra land langt utenfor Myanmars grenser. Historien om hvordan Guds ord mirakuløst finner vei gjennom bambusteppet og inn til de fordømte i fengslene og til det innerste av buddhismens hjerte. Fordi dørene er åpne. Vi er i en slags tidslomme. Mulighetenes tid. 

Den kritthvite pagoden - Hsinbyume Pagoden i Mingun.

Selv i verdens mest lukkede land (Nord-Korea) finner Guds ord veien gjennom bambusteppet. Bibelen sier at Guds veier er uransakelige. Hans vei inn til menneskehjertene gjennom bambusteppet, jernteppet og andre fysiske og psykologiske stengsler, er i sannhet uransakelige. Jeg er heldig å ha fått møte noen av menneskene som har fungert som redskaper for å bringe det glade budskapet over grenser. Nylig møtte jeg en representant for Evangelisk Orientmisjon, som er med på å helt konkret – og i overført betydning – så  livgivende frø der det trengs mest og akkurat det skulle synes umulig. Et eksempel på at intet er umulig for Gud. 

Ofring til Buddha ved Schwedagon pagoden Yangoon.

Ei venninne betegnet meg en gang som tøff. Ikke det som først faller meg inn dersom jeg skulle beskrive meg selv. Og slett ikke målt opp mot Herrens helter i misjonsorganisasjoner og undergrunnskirker verden over. Det fantastiske er at vi som ikke er blant de tøffeste likevel kan bidra til at ordet finner veien gjennom fengselsmurer og bambustepper, sprenge dører av bronse og slå i stykker bommer av jern. (Jes 45,2) Ved å gi litt av vår overflod – og ved å be.

Schwedagon pagoden Yangoon.