Herfra har det vært stille en stund. Beklageligvis for eventuelle ivrige
blogglesere. Kort sagt foretrekker jeg imidlertid å være tilstede i eget liv
fremfor å bruke tid på cybertilværelsen.
Jeg har familie som jeg gjerne vil tilbringe mest mulig tid sammen med. For barna mine er det ofte nok at jeg bare er der når de ringer, når de kommer hjem etter en tur ute med vennene. Vi vet aldri på forhånd når de har behov for en prat om de litt mer alvorlige tingene i livet. Når de har behov for å sitte tett i sofaen med beina krøllet oppunder seg. Når de har behov for å at mamma vil se film med dem. Det er en klisje som faktisk er hundre prosent riktig: Årene går så fort. Plutselig er barna voksne. Og mamma stiller plutselig i andre eller tredje rekke. Derfor velger jeg å være mest mulig til stede mens det ennå er tid.
Jeg er på jobbjakt. Tvungen sådan. Når legen sier stopp, er det best og ta til fornuft. Jobbsøking er hardt arbeid, det kan jeg love alle som innbiller seg at å gå arbeidsledig er en lek. Arbeidsledig er jeg jo heller ikke, så dermed blir det dobbelt opp for min del.
Jeg har to nokså nært forestående fester og forberede. Fantastisk artig – men også temmelig arbeidskrevende. I alle fall når man elsker å gjøre ting selv. Prosjekt heklede serviettringer er jeg snart i mål med hva angår selve håndarbeidet. Men mangt og meget annet gjenstår.
Dette er på ingen måte et sutreinnlegg om hvor mye jeg har å gjøre. Tvert imot er jeg strålende fornøyd med å ha det slik. Men det betyr at bloggingen stiller bakerst i rekka, til tross for at jeg er glad i å skrive og å lese andres skriverier. Helt stille blir det neppe herfra. En og annen statusoppdatering fra ferien og hverdagslivet kommer nok.
Inntil vi blogges – gode sommerdager ønskes deg!
Jeg har familie som jeg gjerne vil tilbringe mest mulig tid sammen med. For barna mine er det ofte nok at jeg bare er der når de ringer, når de kommer hjem etter en tur ute med vennene. Vi vet aldri på forhånd når de har behov for en prat om de litt mer alvorlige tingene i livet. Når de har behov for å sitte tett i sofaen med beina krøllet oppunder seg. Når de har behov for å at mamma vil se film med dem. Det er en klisje som faktisk er hundre prosent riktig: Årene går så fort. Plutselig er barna voksne. Og mamma stiller plutselig i andre eller tredje rekke. Derfor velger jeg å være mest mulig til stede mens det ennå er tid.
Jeg er på jobbjakt. Tvungen sådan. Når legen sier stopp, er det best og ta til fornuft. Jobbsøking er hardt arbeid, det kan jeg love alle som innbiller seg at å gå arbeidsledig er en lek. Arbeidsledig er jeg jo heller ikke, så dermed blir det dobbelt opp for min del.
Jeg har to nokså nært forestående fester og forberede. Fantastisk artig – men også temmelig arbeidskrevende. I alle fall når man elsker å gjøre ting selv. Prosjekt heklede serviettringer er jeg snart i mål med hva angår selve håndarbeidet. Men mangt og meget annet gjenstår.
Dette er på ingen måte et sutreinnlegg om hvor mye jeg har å gjøre. Tvert imot er jeg strålende fornøyd med å ha det slik. Men det betyr at bloggingen stiller bakerst i rekka, til tross for at jeg er glad i å skrive og å lese andres skriverier. Helt stille blir det neppe herfra. En og annen statusoppdatering fra ferien og hverdagslivet kommer nok.
Inntil vi blogges – gode sommerdager ønskes deg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar