Syv sorter til jul..?

Noen hevder at de syv sortene til jul ikke er viktig. Atter andre mener at hjemmebakt eller hjemmelagd i det hele tatt ikke er viktig. De har det for travelt, sier de. Eller de prioriterer venner og kos i førjulstiden. Men hva er kos i adventstiden?

 

Kos i adventstiden kan være å gjøre noe sammen. I går for eksempel var vi i skogen og hugget juletre med minsten. Å samarbeide om julebakst er også kos. Et par unge hjelpende hender som maler mandlene til kransekake, marsipan eller Sarah Bernhard er ikke og forakte. Sist helg stekte kjæresten og jeg krumkaker sammen og halverte dermed arbeidstiden. Kos kan være en kopp kaffe og tyvsmaking av julebaksten. Eller det kan være noen bonustimer på kafe og konsert med kjæresten eller en venn. Et gourmetmåltid med familie eller venner. Eller å spise mandariner og se adventsbarne-TV med barna. Fellesnevneren er likevel oftest noe godt å spise. Det kan alltids kjøpes. Butikkhyllene bugner av sjokolade, godterier og kaker av mange slag – især før jul. Løp og kjøp, enkelt og greit. Jeg velger likevel å gjøre det «tungvindt». Jeg  sverger til hjemmelaget i de aller fleste tilfeller, med unntak av sjokolade og glutenfri lakris som jeg foreløpig foretrekker ferdigkjøpt. Ikke alt kan kjøpes for penger…

 

At jeg har cøliaki og dermed ikke nødvendigvis kan kjøpe noe godt å spise hvor som helst, er ikke den eneste grunnen. Nettopp det å bruke tid til å lage et godt måltid eller bake en eller syv sorter julekaker er glede og hygge i seg selv. Julen er en tid for sansene. Det oppleves best når man selv stor med fingrene i marsipanmassen, står ved gorojernet og snuser inn dampen som stiger opp fra det fresende jernet eller kjevler ut pepperkakedeigen. Duften av krydder, frukt, urter, kaffe og te som sprer seg gjennom huset omgir oss med en aroma som skaper forventning. Den trigger sulten og trangen til fellesskapet rundt bordet. Duft og smak skaper glede for ganen og hygge for sjelen. Synet av et brett glinsende marsipankonfekt eller en diger boks full av nystekte krumkaker stimulerer både smaks, lukt og estetisk sans.  Sansestimuli er en ikke ubetydelig del av livet - og for barn helt essensielt for utviklingen. Det å tilberede maten jeg spiser selv, er en del av nytelsen. En del jeg går glipp av om jeg for eksempel går på restaurant og inntar måltidet eller kjøpe kakene ferdig hos bakeren.

 

Nå mener jeg ikke at vi alle skal og må lage alt selv. Jeg er slett ikke avhengig av å ha de obligatoriske syv sortene i boks til jul. I år blir det nok bare fire. Men dersom jeg ikke baker noe som helst, går jeg glipp av en betydelig del av kosen i adventstiden. Det er, som sagt, nemlig ikke alt som kan kjøpes for penger.

 

I går kveld sto eldstejenta på kjøkkenet og stekte pappadum. En indisk snack av kikertermel og krydder som hun har forelsket seg i da vi var på reise i India i vår. Å kunne steke den selv, syns hun er helt fantastisk. Krydderduften fra pappadummene blandet seg med duften av nystekte små mandelbunner til Sarah Bernhard og den nyss ferdigkokte trøffelkremen de skal pyntes med. Lørdagskvelden ble en hyggekveld med indisk snacks toppet med forventningen om neste dags smaksprøver av hjemmelagde søtsaker. Både mandelbunner og trøffelkrem har stått og godgjort seg over natten. En porsjon hjemmelaget bountymasse ble også ferdig i går kveld og skal dyppes i sjokolade. Formiddagen byr dermed på enda en porsjon hygge i adventstiden.

Med ønske om fortsatt god og smakfull sansestimulerende adventstid!