Morsdagsapropos.

Mettemia skriver et nydelig innlegg til ære for alle damer på morsdagen. I en bisetning nevner hun ufrivillig barnløse kvinner og forholdet til morsdagen. I et flashback så jeg meg selv for seksten år siden.

Morsdag faller jo alltid på en søndag. Søndag er kirkedag. Og vi gikk nesten uten unntak til kirken hver eneste søndag. Denne morsdagssøndagen skulle vise seg å bli en hyllest til mødrene i menigheten. Dem var det mange av. Unge og stolte småbarnsmødre. De ble tatt frem på podiet og fikk utdelt roser. En seanse som eksluderte og pekte nese mot oss som ikke var så heldige å ha blitt mødre. Oss var det også en del av. Fra den dagen var morsdag en ikke-dag i livet mitt. Og menigheten et avsluttet kapittel.

Til slutt ble også jeg mamma. De senere årene har jeg dermed fått et mer avslappet forhold til dagen selv om jeg må innrømme at jeg i bunn og grunn syns den smaker litt for mye av kommersialitet. Jeg blir ingen lykkeligere mor av å motta dyre smykker, iphone eller annet stasj som koster flesk. Imidlertid blir jeg en litt lykkeligere mor hver gang barna viser at de setter pris på meg med en liten oppmerksomhet.  Den tidligere omtaltehjemkost-gratulasjonen og et knust bilde. Kakebakst kun for å glede. Ønsket om å ha med mamma på en kveldstur i akebakken eller å se en film vi har sett flere ganger før sammen på nytt. Sånne gleder ønsker jeg meg og tar imot med åpne armer. Jeg blir glad for smykker, konfekt, blomster og vin også. Men det er og blir et faktum at det beste i livet fremdeles er gratis. Og nå skal jeg straks avslutte denne dagen med høytlesningsstund med jentene. En av dagens høydare.

Jeg har som sagt etter hvert fått et avslappet forhold til morsdagen. Hvordan forholder du deg til denne dagen? Min morsdag ble strålende. Hvordan ble din..?