Masala. En anekdote om krydder, mortere og aroma…

Knapt noe lokker frem velvære og nytelse som å tilberede masala. For de uinnvidde er masala den indiske betegnelsen på en krydderblanding. Garam masala er blant de mest kjente og brukte. Her en dag var middagsplanene helt i det blå, selv da klokka passerte lunsj. Ikke mer i det blå enn at jeg visste at skap og skuffer inneholdt råvarer og ingredienser til opptil flere potensielle middager. Men siden det var så langt på dag, var en kotelettmiddag utelukket. Hurtigtining av kjøtt prøver jeg å unngå, med henblikk på å bevare kvaliteten. Linser er ei god erstatning for kjøtt. Proppfulle av proteiner som de er – og lett å lage noe spennende og smakfullt ut av når man bare har indiske kokebøker tilgjengelig. Så klokken tolv hadde jeg bestemt meg for linser til middag. Innholdsfortegnelsen ga meg mange muligheter, og valget falt på en sydindisk dhal-variant med grønnsaker. I oppskriften sto det blant annet sambhar masala. En masala jeg ikke har i min rikholdige krydderbeholdning.

Å stå over ovnen og riste den ene sorten kryddere og linser etter den andre for deretter å knuse dem sammen i morteren, brer en aromatisk velduft uten sidestykke i rommet. Hemmeligheten bak indisk matlaging er tilberedning av en masala. Hvordan den raske oppvarmingen i tørr panne og påfølgende knusing i morter er nøkkelen til aromaen. Med en teskje bukkhornkløverfrø i varm panne som ristes langsomt brer en aromatisk velduft som sender meg rett til Old Delhis gater hvor sola steker og duftene kappes om å rive i neseborene mine. Dufter som åpner dører. Dørene inn til en gjemt verden. Til minner fra en dekade siden.

Apropos minner fra en dekade tilbake. Jeg skal få gjenoppfrisket minnene. Om en drøy måned skal jeg våkne grytidlig på en stor jumbojet for deretter å trå trinnene ned og ut i Delhis stekende hete. Duften av sambhar masala og garam masala skal igjen få pirre neseborene mine. Lokke meg inn på en restaurant som ser ren og ordentlig ut. Dunsten av kumøkk og søppel skal blande seg med de deilige duftene og ønske meg velkommen ”hjem”! Jeg kan nesten ikke vente…

Eldet - med stil...

Sniktitt inn i Mamtas møblerte hjem - med hypermoderne ovnspipe.

Nok en sniktitt inn i Mamtas møblerte hjem. Fra det hypermoderne og praktiske hjørnet over til gamle saker og ting. Verken gjemt eller glemt.

 

 

 

For et hav av år siden begynte jeg et hekleprosjekt med mål å lage hylleborder til både vitrineskap og kjøkkenhyller av tre. Den første hylleborden til vitrineskapet var fort ferdig og montert. Den er fortsatt ensom der inne. Imidlertid har jeg et par rosa oppfølgere på gang…
Border til kjøkkenhyllene derimot, ble også fort ferdige. Men de ble liggende umontert. Helt til nå. Nå har jeg et shabby chic skap i kjøkkenet hvor hyllebordene passer perfekt.

 

Jeg har en viss lidenskap for ting med patina og har arvet noen fine saker i den kategorien. Rokken fra forrige årtusen (som jeg lover bilde av snart) har fulgt meg fra jeg var nitten. Den er arvegods fra min mormor som igjen har arvet den etter sin mor. Rokken har gjort sin nytte selv om den er fullt brukbar, men får i dag hvile på sine laurbær. Sammen med karden. Hvor mange ull-lester og votter har den ikke spunnet garn til? Jeg husker min mormor hadde sauer da jeg var liten. Om hun brukte ulla fra disse sauene, er jeg ikke sikker på. Ganske fint å innbille seg det. At sauene jeg fikk klappe som liten, ble klippet hver vår. Av ulla spant min mormor garn, på rokken som nå står i hallen her nede. Og når nettene ble lengre og kulda satte inn, strikket hun lester som vi fikk til jul. at vi fikk mange lester av min moromor, er i alle fall et uomtvistelig faktum.

Husets vakreste og kjæreste klenodium er lysekronen i stuetaket. En meget forseggjort glasslysekrone som er hentet fra hytta. Til forveksling likner den de lysekronene vi så til flere tusen Euro hos glassblåseren på San Murano. Prisen vet jeg ingenting om, men uansett pris et staselig smykke! Jeg kan ikke la være og undres på hvor mange den har fått spre lys og glede til. Hvor mange selskaper og hyggestunder i stua den har fått spre sin glans over. Og nå har den fått et nytt liv her hos meg.

 

Øverst på skapet i kjøkkenet står nok et klenodium på stas. Krukke i steingods til sylting. Om jeg tar den ned og kjenner etter, kan jeg muligens ane duften av krydder som laurbærblad og helpepper og eddik. Bare tanken streifer meg, får jeg vann i munnen. Og jeg gripes av lyst til å ta krukka ned. Finne frem ingredienser til en stor porsjon sursild. Kanskje til neste jul..?

Detalj fra det blå toalettet med vannmugge fra en svunnen tid. Tidligere i daglig bruk til vaskevannet. I dag kun til stas. Når den skal tørkes støv av en gang iblant, løfter jeg den ned med andakt. God og glatt å holde i. Enkelt, men vakkert blåmønstret. Og jeg tenker på hvordan det ville føles å helle varmt vann fra den blå og hvite muggen over i et blikkfat. Ta frem et velbrukt og glatt såpestykke. La det gli rundt i hånden min og fra hånd til hånd før jeg legger såpen fra meg på en liten blå og hvit matchende såpekopp i porselen. Så kan jeg dyppe hendene ned i vannet som har fått kjøle seg mens jeg såpet inn hendene og skylle dem rene. Tørke dem på et linhåndkle før jeg er klar til middag.

 

 

Ja, slik kan klenodiene i mitt moderne hus stumt fortelle sine historier. Merker og riper røpe glimt av hendelser i en fjern fortid. Minnebruddstykker jeg gjemmer på. Som jeg forteller videre når klenodiene skal gå i arv.

 

Nytelsessyk eller asketisk..?

I morgen går vi inn i fastetiden. Etter en heidundrende feiring av feittirsdagen og ei helg med deilige bursdagskaker og morsdagsmuffins. I vår tid er faste et rituale de færreste har noe forhold til. Vi vet og ser at muslimer praktiserer faste under Ramadan. En relativt streng praksis som kanskje i større grad fjerner fokuset fra det fasten opprinnelig skulle handle om enn å løfte det frem.

Faste, dvs. å la være å spise, er noe jeg har praktisert en og annen gang, med mindre hell, i ungdommen. I mitt voksne liv har jeg heller forsøkt å filosofere omkring hva fasten opprinnelig skal være og å finne min egen måte å pratisere faste på. Slik jeg forstår fasten, handler den om å avstå fra å dekke våre fysiske behov for føde osv. til enhver tid og isteden gi rom for bønn og meditasjon over Ordet. Jeg liker tanken. Samtidig er det en utfordring å få til i en hektisk hverdag. Jeg kan ikke la være å spise, uten med fare for å segne etter kort tid. Men jeg kan nyte mindre luksusføde. Og jeg kan bruke mer tid på bønn og meditasjon. Selv i en hektisk hverdag er det mulig. Bønner kan bes i bilen , på sykkelsetet eller til fots på vei til jobb eller andre avtaler. Ordet er ikke vanskelig å finne, selv på jobb. Bibelen er tilgjengelig på nettet, så jeg har ingen unnskyldning.

I praksis betyr faste for mitt vedkommende at sjokoladen er kun til lørdagskos. Hverdagsdessertene fremover vil derfor for det meste bestå av frukt. Muligens med noe søtt av sukrinmelis uten en eneste kalori, til avveksling.

I utgangspunktet er jeg nok mer nytelsessyk enn asketisk anlagt. Så faste er en utfordring. Derfor må jeg ordne meg med alternativer. Som nevnt, er frukt et godt alternativ til søtsaker. Nøtteblanding et godt og sunnere alternativ til sjokolade. Men MÅ jeg ha sjokolade, kan jeg gå for den mørke som i det minste er rik på antioksidanter. Når det gjelder drikke, er jeg nokså nøktern i utgangspunktet. Vin drikker jeg sjelden, og brus likeså. Te og kaffe kan jeg unne meg selv i fasten. Men melken i kaffen skal jeg unngå, utenom morgenkaffen. Den bare MÅ være kaffelatte.

Fasten kan jo også handle om å leve nøkternt på andre områder i livet også. Selv skal jeg unngå unødvendig shopping den kommende tiden. Klær har jeg nok av. Mer enn nok. Skohyllene og skapene er fulle av skotøy. I bunn og grunn trenger jeg intet nytt til å kle meg med. Huset mangler heller intet av verken møbler, tekstiler eller husgeråd. Så denne typen faste skal jeg nok greie å forholde meg til.

Fest og fyll er andre kontoer å kutte i når det er faste. Svært enkelt for mitt vedkommende, det også. Fyll er et ikke-tema for meg. Fest er fint, men det skal ikke by på problemer å feste minimalt i fasten.

Det jeg kan gjøre mer av uten å bryte fasten, er å være ute og få ubegrensede mengder frisk luft. Og jeg kan tilbringe ubegrenset tid med familie og venner. Kirken kan også besøkes ubegrenset i fasten, i den grad kirken er tilgjengelig og åpen.

Nå fikk du et lite innblikk i mine tanker omkring faste. Hva tenker du, og evt. hvordan praktiserer du faste?
 

Morsdagsapropos.

Mettemia skriver et nydelig innlegg til ære for alle damer på morsdagen. I en bisetning nevner hun ufrivillig barnløse kvinner og forholdet til morsdagen. I et flashback så jeg meg selv for seksten år siden.

Morsdag faller jo alltid på en søndag. Søndag er kirkedag. Og vi gikk nesten uten unntak til kirken hver eneste søndag. Denne morsdagssøndagen skulle vise seg å bli en hyllest til mødrene i menigheten. Dem var det mange av. Unge og stolte småbarnsmødre. De ble tatt frem på podiet og fikk utdelt roser. En seanse som eksluderte og pekte nese mot oss som ikke var så heldige å ha blitt mødre. Oss var det også en del av. Fra den dagen var morsdag en ikke-dag i livet mitt. Og menigheten et avsluttet kapittel.

Til slutt ble også jeg mamma. De senere årene har jeg dermed fått et mer avslappet forhold til dagen selv om jeg må innrømme at jeg i bunn og grunn syns den smaker litt for mye av kommersialitet. Jeg blir ingen lykkeligere mor av å motta dyre smykker, iphone eller annet stasj som koster flesk. Imidlertid blir jeg en litt lykkeligere mor hver gang barna viser at de setter pris på meg med en liten oppmerksomhet.  Den tidligere omtaltehjemkost-gratulasjonen og et knust bilde. Kakebakst kun for å glede. Ønsket om å ha med mamma på en kveldstur i akebakken eller å se en film vi har sett flere ganger før sammen på nytt. Sånne gleder ønsker jeg meg og tar imot med åpne armer. Jeg blir glad for smykker, konfekt, blomster og vin også. Men det er og blir et faktum at det beste i livet fremdeles er gratis. Og nå skal jeg straks avslutte denne dagen med høytlesningsstund med jentene. En av dagens høydare.

Jeg har som sagt etter hvert fått et avslappet forhold til morsdagen. Hvordan forholder du deg til denne dagen? Min morsdag ble strålende. Hvordan ble din..?

Morsdagsoverraskelser...

Det er når man nullstiller forventningene at man blir gledelig overrasket. Morsdag er en dag jeg ikke har noen forventninger til. Og det er helt greit at jeg ikke får kaffe på senga eller middag servert. Ei heller ferdigkjøpt kake til kaffen. Jeg er fornøyd. Ekstra koselig er det jo da når jentene kommer hjem etter slalomtur med pappaen, kommer løpende inn på kjøkkenet og graulerer med morsdagen. Minsten har laget bilde på skolen og pakket inn i tørkepapir. Uheldigvis var det gått i stykker underveis, men som hun selv sa det, var det knust på en kul måte. Dessuten har vi lynlim og kan reparere. Den mellomste har brukt kvelden på å bake muffins, og nå har vi nytt både kaffe og bananmuffins med sjokoladesmørkremtopping!

Oppskriften på muffinsene er den samme som til banankaken du finner her. I tillegg hadde hun i 50 g smeltet kokesjokolade. Resten av kokesjokoladeplaten ble brukt i smørkremen som ellers består av 200 g mykt smør og 2 dl melis (evt. byttet ut med sukrinmelis) som røres hvitt. Smør kan selvsagt byttes ut med margarin uten melk, og sjokolade uten melk finnes også. Smeltet sjokolade has i tilslutt. Kremen sprøytes på avkjølte muffins med kakesprøyte og dekoreres med strøssel i ulike farger.

De er farlig gode!

Praktiske Petter Smart-løsninger…

De fleste interiørblogger viser frem et ryddig og pertentlig stylet interiør. Et interiør mange ser på som uoppnåelig og de færreste kjenner igjen som et hverdagshjem der det bor levende (og små) mennesker. Mitt første interiørblogginnlegg skal på ingen måte ta motet fra noen. Mamta kan dessverre ikke påberope seg et pertentlig og ryddig hverdagshjem. Men huset har fått noen nye løsninger som gjør hverdagen enklere med tanke på å holde en viss orden. Og ikke minst med muligheten til å skjule rotet bak en fin fasade…

Først og fremst: Et mini Walk-in-closet. En tarm av en inngang til soverommmet som så vidt hadde plass til et dobbelt garderobeskap ble til et romslig garderoberom. To skyvedører og flytting av døren inn til soverommet var det som skulle til. Samt fjerning av skapdører og ekstra hylle og stang. Aldri har jeg vel hatt så godt oversikt over garderoben – og især skosamlingen min! Noen før - og etter-bilder:

Før. Dvs. her er man allerede i ferd med å flytte døra.

Fiks ferdig walkin closet!

God oversikt! Gjør oppmerksom på at dette kun er et lite utvalg av Mamtas skosamling...

Skyvedører og ei ekstra hylle i toppetasjen på det gamle klesskapet i yttergangen – og romfølelsen økes betraktelig.

Vaskerommet ble plutselig praktisk med en rad overskap og benk over vaskemaskinen og tørketrommelen. Benk til å legge sammen klærne på. Benken har også klaff til å folde sammen så man kommer lettere til i vaskemaskinen. Grei og praktisk oppbevaring av vaskemidler og ekstra lagring til baderomsartikler. Til og med god plass til to skittentøykurver.

 

Til slutt kommer vi til roterommet der alt man ikke har daglig bruk for tidligere ble stuet inn hulter til bulter. Rommet fikk en ansiktsløftning og praktiske løsninger med tre reoler fra Coop Obs! og en hjemmesnekret hylle med klesstang, samt tredobbel skohylle.

Kan legge til at ominnredningen heller ikke ble altfor kostbar. Skyvedørene var de som kostet mest, selv om vi kom over et tilbud - også det på Coop Obs!. Skapene både på vaskerommet og soverommet hadde vi fra før. Benkeplaten og hyllen med stang på roterommet er laget av plater og stenger som ellers skulle vært kastet.

Er det noen sak når kjæresten etter alt og dømme er i slekt med Petter Smart..?

Sniktitt inn i et møblert hjem...

Ettersom jeg på ingen måte kan påberope meg kjendisstatus kan jeg naturlig nok ikke forvente at Se&Hør dukker opp med ønske om å gjøre en ”Hjemme hos”-reportasje. Derfor tenkte jeg å invitere mine lesere inn i varmen. Gjennom en miniserie interiørbloggposter vil leseren få en sniktitt inn i Mamtas møblerte hjem. La deg likevel ikke forlede til å anta at hun konverterer til interiørblogging. Men selv en halv seriøs filosof trenger å frike ut iblant.

Velkommen inn!



For anledningen et bilde av juledekket bord...

Hvite vafler til frokost…

I min familie har vi flere matallergier å ta hensyn til. Allergier det ikke er like enkelt å kombinere når det skal holdes selskap. Kaker som verken inneholder gluten, melk, egg eller sukker hører til sjeldenhetene. Og nettopp denne allergikombinasjonen er svært vanskelig mht. kakebaking. Imidlertid har jeg funnet to gode alternativer. Vafler og pannekaker. På pannekakene og vaflene kan man selvsagt ha det man ønsker og tåler av krem, syltetøy med eller uten sukker, sukkerstrø eller søtningsstoff – eller brunost.

I dag morges prøvde jeg meg på vaflene. De blir ikke engang gylne! Takket være mangelen på sukker og gluten. Men smaken er det ingenting å si på. Jeg kunne godt spist alle tre platene jeg prøvestekte, men nøyde meg med fem små hjerter… Og da skulle jeg være klar til dyst. Eller kanskje dust? Støvtørking blir en av formiddagens aktiviteter. Spritet opp med litt UB40 eller Ricky Martin skal det nok gå helt greit.

Her kommer DIY anvisninger for allergi-pannekaker og -vafler.

Pannekaker uten egg, melk og gluten

2 dl Fibra Teff (Jyttemjøl grønn pakke)

4 dl vann eller rismelk

Rør sammen og la svelle. Konsistensen blir veldig fin og smidig. Stekes på vanlig måte.

 

Vafler uten egg, sukker, melk og gluten

Bruk vanlig oppskrift, men bytt ut smør/margarin med melkefri margarin. Bytt ut melk med rismelk evt. soyamelk. Sukker byttes ut med søtningsstoff, evt. kuttes ut. Mel byttes ut med Toro fin kakemiks, evt. Jyttemjøl. Egg erstattes med egg-erstatningspulver som fås på helsekostforretning. En ts pulver røres ut i 2 ss vann og erstatter 1 egg.

Vel bekomme - og ha en strålende allergimat-helg!